OCTOBER UPDATE

Ehm... på mandag var jeg å pratet med en rådgiver (psykiatrisk sykepleier) om ting som har skjedd nylig i livet mitt og det var godt å prate med noen som ikke er familie eller venn. Den siste tiden har vært veldig tung! 

Bestefar har hatt prostatakreft i over 6 år og i sommer sluttet han på cellegift. Før jeg flyttet til Lillehammer så ble bestefar innlagt på sykehuset og vi trodde han skulle dø, men han ble bedre. I september ble han veldig dårlig igjen og denne gangen trodde vi at det var virkelig over, men dagen etter var han bedre. Klokka var litt over midnatt den 12. oktober da han trakk sitt siste åndedrag. Jeg har vært hjemme nesten hver helg pga. han og fordi jeg ville være der da det skjedde, men slik ble det ikke.

Jeg var i Lillehammer, jeg sov, men jeg våknet av meg selv litt etter midnatt og fikk ikke sove igjen før i tretiden. Jeg hadde også en dårlig følelse dagen før og resten av dagen. Jeg gjorde meg klar for forelesning og dro på skolen, da var klokka ti. Etter forelesningen spiste jeg lunsj med vennene mine og snakket om bestefar, jeg gledet meg til å se han igjen, og jeg skulle faktisk hjem den dagen. Da jeg kom hjem begynte jeg å pakke, fordi jeg skulle rekke bussen som gikk halv seks. Rett før jeg skulle dra gikk jeg inn på facebook og i det første innlegget stod det "sov godt bestefar <3". Jeg husker ikke mer enn at jeg begynte å gråte, så 17 timer etter at han var død fikk jeg vite det. Jeg rakk toget, men rakk ikke å si hadet til bestefaren min. 

Bisettelsen som var to uker etter at han døde var veldig vakker og hele familien vår var der. Både bestefar sin familie og noen av mormor sin familie, til og med noen onklene mine (pappa sine brødre). Søstera til lillebroren min (tidligere stesøster) var også der. Det satte jeg stor bris på og er glad for at de kunne være der. Da presten leste opp hva som stod på sløyfene på blomstene så begynte tårene å trille og jeg begynte å hylgrine. Etter at kista var bært ut i bilen og mens bilen kjørte bort fra kirka så begynte tårene å trille igjen. Jeg stod bare å ventet på at bilen skulle snu og at bestefar skulle komme tilbake. 

Dagene og ukene etter det har bare vært surr, jeg har følt meg lam og har ikke orket å gjøre noe. Han var den siste besteforelderen jeg hadde igjen og nå er han borte. 

Jeg skal hjem igjen på fredag fordi da er det urnenedsettelse (og bestemor hadde hatt bursdag) og denne lørdagen skulle bestefar ha fylt 76 år. Vet ikke hva annet som skjer denne helgen. 

Jeg tror at dette er den siste helga jeg er hjemme, så jeg har tenkt å være i Lillehammer frem til eksamen. Jeg tror jeg trenger å være her og finne på ting med vennene mine. 

 

Jeg er kjemeglad i deg bestefar! <3

#bestefar #kreft 

2 kommentarer

iselinslund

02.11.2016 kl.11:36

<3

Eli Nygård

04.11.2016 kl.16:16

<3

Skriv en ny kommentar

Stine Varhol

Stine Varhol

22, Lillehammer

Jeg heter Stine og er 22 år, fra Asker. Jeg bor nå i Lillehammer og studere pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. Det jeg blogger om er hverdagen min og jeg deler bilder jeg har tatt! Jeg blir kjempeglad om du legger igjen en kommentar! <3

Kategorier

Arkiv

hits