MÅ LEVE MED DET RESTEN AV LIVET!

Hei!

 

De siste månedene har vært vanskelige, jeg har ikke hatt det så bra med meg selv og har hatt mye å tenke på i det siste. Alt har  bare vært kaos i hodet mitt og oppå det har jeg hatt depresjon, angst og vært ensom, selvom jeg har hatt folk rundt meg. Det har vært veldig vanskelig, særlig nå som et nytt semester har startet og jeg klarer ikke å spise pga. har mistet matlysten. Jeg sover mye mer, men er like trøtt når jeg står opp igjen, og jeg sliter med å stå opp til da jeg skal. Jeg fryser også mye selvom rommet er varmt og jeg har på meg varme klær. Kroppen klarer ikke kontrollere kroppstemperaturen, men samtidig når jeg er i aktivitet så svetter jeg mer enn det jeg har gjort før. Jeg har heller ikke noe tidsperspektiv, konsentrasjonene er helt fucka og glemmer mye av de små tingene som jeg ikke har gjort tidligere, litt vanskelig å forklare. Jeg føler også at jeg går rundt å er forkjølet når jeg ikke er det. 

I november var jeg hos legen og tok blodprøver og svaret var det at skjoldbruskkjertelen min ikke klarer å sende ut hormonene kroppen min trenger, og alt det som jeg beskriver over er noen symptomene på lavt stoffskifte (hypotyrose). Jeg begynt på medisiner mot lavt stoffskifte i desember, disse pillene må jeg ta resten av livet for at kroppen min skal klare å fungere. I januar økte legen dosen fordi blodprøvene ikke var blitt bedre. Nå i februar skal jeg ta nye blodprøver og vi får se hva svaret blir da, skal ta nye blodprøver hver fjerde til sjette uke. Jeg har også vært å tatt ultralyd av halsen/skjoldbruskkjertelen og de var fine. Grunnen til dette er at jeg føler at kjertelen klemmer på pusterøret og den hovner opp, noe som er veldig ubehagelig når jeg skal sove.

Det værste med å ta medisinene er at jeg må ha en rutine altså når jeg skal ta de, siden de må bli tatt til samme tid hver eneste dag. Det sliter jeg veldig med, fordi jeg har dager hvor jeg starter tidlig og dager jeg ikke er på forelesninger i det hele tatt, og derfor er det vanskelig å ta de til samme tid hver dag. Pluss at jeg må ventet en 1/2 - 1 time før jeg spiser og jeg regner med at det er omvendt hvis jeg skal ta pillen etter jeg har spist. Jeg vet det ikke er så big deal, men for meg som ikke har noen rutine eller vet hvordan dagene min blir eller når jeg har dårlige dager der jeg ligger i senga til klokka tre, så er det utrolig vanskelig for meg å klare å ta den jævla pillen til samme tid hver jævla dag! Men det kommer seg vel etterhvert vil jeg tro. 

Det å skulle leve med at kroppen min orker ikke å gjøre ting, sånn som å stå opp eller lese pensum, det er ikke fordi jeg er lat (kanskje litt), det er litt skummelt å tenke på. Jeg har ikke energi til å gjøre noe som helst, selvom jeg har sovet lenge. Har hørt om folk som sluttet i jobb og på skolen fordi de ikke hadde energi til å gjøre det de drev på med. Det er det som skremmer meg mest med lavt stoffskifte og det at jeg ikke vet hvordan fremtiden min blir med diagnosen. 

 

Det blir vel bedre når jeg har fått riktig dose og nivåene er innenfor der de skal være, men det vil gå mye opp og ned fremover det vet jeg. Dager hvor jeg har bra energi og dager hvor alt er helt jævlig, men det er bare sånn det er med denne diagnosen. 

 

 

Sorry for at jeg ikke har blogget på en stund, men nå vet dere hvorfor. <3

 

#lavtstoffskifte #stoffskifte #hypotyrose #depresjon #angst

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Stine Varhol

Stine Varhol

22, Løten

Jeg heter Stine og er 21 år, fra Asker. Jeg bor nå i Lillehammer og studere pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. Det jeg blogger om er hverdagen min og jeg deler bilder jeg har tatt! Jeg blir kjempeglad om du legger igjen en kommentar! <3

Kategorier

Arkiv

hits